Klatring i Frankrike

Den 16 Oktober til 2 November reiste B3 til Frankrike for å klatre. Snille som vi var reiste en gjeng nedover helgen før de andre, for å "sjekke" forholdene. Innlosjert på et herberge midt i byen var utgangspunktet bra for å lære mer om fransk kultur på kveldstid gjennom deltakende observasjon i et sosialantropologisk perspektiv.

Helgen gikk så altfor fort, og mandag den attende sto vi på flyplassen igjen og møtte de resterende studentene som reiste ned den dagen. Røverhistorier og highfives ble utdelt, før vi stakk på europcar for og få utlevert bilene vi skulle leie. Som 5 generasjons Peugeot eier må jeg si jeg ble skuffet over å få utdelt Renault som kjøretøy, i Peugeotens hjemland, men skuffelsen skulle gi seg da stemningen i bilen var meget god, og sola stekte. Det skulle senere vise seg at for vær 200 bil i strekningen Correns - Cassis, så var 105 biler Renault, og 72 Peugeot.

Bilde; Correns bilkjøyrarlag!

Fra Nice gikk turen til Chatouvert, som ligger i Provence distriktet. Vi bodde på en campingplass i en liten landsy som het Correns, ca 5 minutter kjøring fra selve feltet. Det overordnete målet for turen var, trommevirvel, klatring. Men det var flere mål vi skulle igjennom på turen. Daglig hadde vi ulike studenttemaer, hvor vi gikk igjennom ulike emner relevante for eksamen vi skulle ha uken etter hjemkomsten. Der underviste studentene hverandre. Jeg hadde undervist i mitt tema uken før, så jeg var lytter hele turen, noe som var greit. Studentemaene er en fin måte for oss studenter og lære oss å stå foran en gruppe og undervise, noe som vi alle var enige vi hadde hatt stort utbytte av.

Bilde; Et av de daglige studenttemaene ved elva

Klatringen var en daglig aktivitet, og vi hadde delt oss inn med en taukompis som vi var med hele turen. Jeg var klatrepartner med stødige Audun, som virkelig hadde klatreteknisk utbytte av turen. Vi delte også telt, primus og kokeapperat, noe som var særs trevligt! Dagene ble delt inn i studenttema til frokost, klatring til lunsj, studentema etter lunsj, etterfulgt av klatring til middag. Denne ordningen fungerte veldig bra. Det var godt for såre klatremuskler og få litt avbrekk midt på dagen. Klatringen var veldig fritt, så vi fikk prøve oss på de graderingene vi selv følte for. Dette var en tilrettelegging fra kompetente veiledere som fungerte veldig greit. Sikkerheten var i høysete, selv om vi fikk dra fritt rundt. Selv om vi var mange studenter, hadde de god oppfølging på de som følte at de trengte det.

Bilde; Teltliv i frankrike. Vin og film på pc. 

En av dagene dro vi til Eden Adventure i Mèounes. Dette kan best beskrives som en Via ferrata park, hvor man har ziplines og installasjoner i berget. Dette var også et greit avbrekk, og en fin måte å se hvordan man kan tilrettelegge klatring som en kommersiell aktivitet.

Bilde; Via ferrata i Eden

Videre av kulturelle innslag dro vi til Veron, en stor ravine en times tur fra Correns. Dette var en flott tur, i en fantastisk natur.


Etter flesteparten av studentene dro hjem igjen, fikk jeg besøk av min bror og en kamerat. De hadde tatt turen i ens ærend for å klatre litt. Været ville det annerledes, men de fikk klatret en rute hver i Correns. Vi dro også til Cassis for å kjøpe pizza, som seg hør og bør når man er utaskjærs.

Veiledertur

Den 12.10.10 hadde jeg og Roger veiledertur. Det vil si at vi legger opp et opplegg med egne mål, for studenter på B1 og B2. Dette er en tur som gjør at vi får testet våre egenskaper som veiledere, og testet våre egenskaper i planleggingsfasen, og selve utførelsen av opplegget. Retningslinjene fra Høgskulen var at vi skulle ha noen gitte rammer for turen, dette var:

• Turen skulle være fra den 12.10.10 - 14.10.10
• 3 Hele dager med 2 overnattinger
• Fottur i nærområdet
• Ligge ute.

Foto: Sondre & Rogern, staute veilederkarar!

Med de gitte rammene fra skolen, arbeidet vi ut noen læringsmål vi tenkte studentene kunne ha utbytte av på turen. Disse målene mener vi at bør ligge i grunn for alles basise friluftslivkunnskaper, og er noe alle bør ha en viss oversikt over. Det skal sies at gruppen vi hadde med oss hadde store sprik i tidligere erfaring med friluftsliv, så for noen ville det bli repitisjon mtp målene, mens noen ville lære helt nye ting.
Målene vi satte var:

• Orientering på fjellet, skog og høyfjell.
• Trygg ferdsel (Fokus på veivalg, lese kartet for farlig terreng osv)
• Laging av mat på bål eller primus
• Etablering av leir, herunder gapahuk.
• Sporløs ferdsel. 

Vi hadde to møter med studentene i forkant av turen. Det første møtet var av en litt generell karakter, hvor vi presenterte oss for hverandre, diskuterte litt om hvilke tanker studentene hadde før turen, hvilke basiskompetanse de satt med og hva de selv ønsket og lære. Det andre møtet forklarte vi hvilke mål vi hadde for turen, og læringsmålene vi hadde satt for dem, samt delte ut pakkeliste.

Den 12 oktober møttes vi utenfor friluftslivboden hvor vi delte ut fellesutstyr, før vi stakk og handlet inn mat til middag. Vi skulle gå fra Dalåker til Barsnesfjorden, hvor vi skulle møte en gruppe som skulle gå motsatt vei for leirplass første natt.

På Dalåker parkerte vi bilene og hadde en halvtime instruksjon, hvor vi lærte bort basiskunnskaper med kart og kompass. Etterpå fant vi en del punkt på kartet som studentene skulle finne, og lese opp kartreferansene på, samt finne marsjretning. Da vi hadde gjort dette, følte vi oss som veiledere trygge på at de satt inne med den basiskunnskapen som kreves for å kunne orientere seg i fjellet. Dette var ikke bare på bakrunn over hva vi lærte bort, men i større grad hva de kunne fra før. Deretter ba vi de finne kordinatene til leirplass, og ba de om og orientere oss trygt dit.

 












Vår veilederstil etter instruksjonen var en konsulterende stil, siden det ikke var knyttet stor risiko til feil utførelse av aktiviteten, og denne formen gir rom for større læring om man feiler litt, da man selv må finne ut hva som var blitt gjort feil. Dette tror jeg førte til at studentene tok større ansvar selv under orienteringen frem til leirplass.

Vel fremme på leirplass fortsatte vi med en konsulterende lederstil. Vi ba de finne en egnet leirplass i tilknytting området vi hadde valgt på forhånd, og de fikk selv sette opp gapahuken vha presenning. Denne lederstilen fungerer veldig bra, for de vil selv erfare om de har gjort noe feil. Det være at presenningen ikke er stram nok slik at den kan blåse bort osv. De konsulterte også med oss underveis, slik at vi kunne gi tilbakemelding underveis.

Her hadde vi også en evaluering utpå kvelden hvordan de syntes turen hadde gått, og hvilke tanker de hadde vedrørende vårt opplegg. Her møtte vi også Joakim, Mads og Reidar med sine studenter som hadde gått motsatt vei, og slo opp leirplassen ved oss. Dette førte til en sosial og hyggelig kveld med god mat, da det var en såpass stor gjeng som var samlet.

Dagen etter hadde vi fokus på sporløs ferdsel - hvor alt av søppel ble plukket opp osv.
Vi fortsatte dagen etter til leirplass nummer 2, og nå skulle vi en liten tur på høyfjellet hvor det er vanskeligere og orientere seg da det ikke er så mange holdepunkter og følge. Nå hadde vi en mer tolkende lederstil, der studentene selv planlegger før og under aktiviteten, mens vi styrer evalueringsprosessen. Dette er uten tvil den beste måten og fremme fritenkende og selvdrivende studenter. Vi valgte denne metoden for vi visste at studentene var på et såpass høyt kompetansenivå, og det ikke var noen risiko forbundet med det. Skulle det gå ille var verste konsekvens at vi ikke fant leirplass, noe som ikke hadde vært noe farlig for studentene, men kanskje ført til at de hadde lært enda mer når de hadde evaluert situasjonen. Men, flinke som de var havnet vi rett på leirplassen.

Denne kvelden var akkurat som kvelden før, de etablerte leir- og bålplass. Morgenen etter pakket vi ned med fokus på sporløs ferdsel og gikk ned til Barsnesfjorden

Vel nede ved bilene evaluerte vi, der de fikk evaluere oss som veiledere, hva vi kunne gjort annerledes, hva vi gjorde bra osv. Denne evalueringen var veldig viktig for oss, og noe vi vil ta med oss videre i yrket som veiledere.

Nærøyfjorden anno 1824

Nærøyfjorden, litt av en tur med mye opplevelser. Nærøyfjorden er en del av UNESCO sin verdensarvliste, og havner i celebert selskap med den kinesiske mur, et par pyramider sør for Dovre også videre. Dette er en hedersbetegning vel fortjent, for flottere plass sett fra en friluftslivstudents øyne er vanskelig og finne.

Turen startet den sjuende september, med buss ifra Sogndal, hvor 29 trøtte fjes møtte opp med store forhåpninger ved Sogndal's store innfartsåre, skysstasjonen. Det vi visste om turen var at vi skulle ro hele turen i gamle båter fra fjordmuseet, møte en gammal kar som har vært med i "der ingen skulle tru at nokon kunne bo," treffe en fyr som utøver viking-yrket. Ikke rart forhåpningene var store. Læringsmålene med turen var:
1Kjenne historia til sognafæringen og korleis den vart brukt i Indre Sogn
2.Kjenne til Kystledet og korleis bruke robåt i friluftsliv undervisning
3.Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt
4.Gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme.

Bilde; Joakim gleder seg stort.

Vi gikk av bussen, tok sekken fatt, og vandret ned til Undredal. Ei lita bygd med en nærmatbutikk, kirke og oste-ysteri. Formålet med turen var å lære seg naturbasert turisme. Derfor skulle alt foregå i tråd med våre forfedre. (Ikke mine da vi ikke har har sett en robåt på Oppdal.)
I Undredal fikk vi møte Leif, en lokal kremmer med forkjærlighet for ost og visesanger. Her fikk vi fortalt historien om osteproduksjon i Undredal med noen gode anektoder og turistnæringen i bygda. Jammen fikk vi presentert en god gammaldags lausdans og sang, samt prøvesmake hva Leif hadde lagd.

Bilde: Leif dansar og ler.

Bilde: Sultne friluftslivstudenter like før ostemassakren.

Læringsmålene for turen var:
1Kjenne historia til sognafæringen og korleis den vart brukt i Indre Sogn
2.Kjenne til Kystledet og korleis bruke robåt i friluftsliv undervisning
3.Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt
4.Gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme.

Det første læringsmålet fikk vi gjennomført uken før, da vi var på fjordmuseet på Kaupanger.
I Undredal fikk vi utlevert båtene våre, gode gammeldagse fjæringer og åttringer. Dette ble gjort istedet for og dure innover fjorden med turistbåden på 45 minutter, i tråd med naturbasert turisme. Det første jeg tenkte over når vi rodde innover var alle inntrykkene man får inn over seg når man beveger seg i gåfart. Man får virkelig tid til å sett seg rundt i den fantastiske naturen som omkranser Nærøyfjorden. Punkt 2 for læringsmålene satte egentlig seg selv. Når man plasserer seg i gruppen og ror i 3 dager, får man et visst inntrykk av hvordan man kan bruke robåt i undervisningsammenheng.

Bilde: Dette kunne vi gjort....

 

















Bilde: Dette gjorde vi.... Thomas som stødig kaptein.

Så tok vi årene fatt. Og rodde. Og gjett om vi rodde. Etter et par timer blåste det opp, og for en oppdaling som ikke har sett hverken båter eller fjord før ble det hektisk. Vi fant det for godt og prøve å krysse fjorden med vinden både i ryggen, siden og nedenifra, noe som gjorde første dag til en bløt affære. Men, mer spennende enn å ta rutebåten.

Bilde; Utsikt fra det kombinerte soverom og klasserom.

Etter roturen la vi til kai ved Dyrdal. Dyrdal er ei fraflytta bygd, med et par husstander som blir brukt som feriehus. En perle av de sjeldne. Her innlosjerte vi oss ved en gammel skolebygning. Været var nydelig, så det var deilig og kunne sitte ute ved bålet ut i de seine nattetimer.

Dag 2 rodde vi tvers over fjorden over til Bottolv Hov. En meget interresant herremann med gode historier om sin langvarige kamp mot styre og stell. Dette var en liten vekker for oss, det at en mann som driver gård på naturens egne premisser, blir fratvunget deler av retten til dette, da Nærøyfjorden blir beskyttet av landskapsvern. Det høres veldig rart ut, at det og drive gård på samme premisser det er blitt drevet i hundrevis av år, nå skal bli vanskelig og gjennomføre, grunnet vern av området. Forstå det den som kan.

Bilde: Reidar og Bottolv. To jevnaldrende karer som diskuterer landbruk før og nå.

Denne dagen hadde vi studenttema. Lokasjonen under studenttemaet gjorde til at dette ble en av de bedre. Med fint vær, gode forelesere, og verdens flotteste fjord i bakrunnen ble dette lærerikt og spennende. Turen var i tråd med hva naturbasert turisme bør være. Avslappet og rolig, så man får tid til å ta innover seg de inntrykkene man får. For det blir nok av inntrykk. Punkt 4. på lista over målene for turen ble og oppfylt her med Studenttema omkring turisme, naturbasert turisme og økoturisme.


Dagen etter rodde vi inn til Gudvangen, hvor vi fikk møte "Georg Viking." Han jobber med en vikingeby i Gudvangen, med vikingehus og aktiviteter til turistene. Planene videre er og ekspandere til en stor vikingeby i årene fremover, men man venter på investorene. Her fikk vi prøvd oss på såkallt knatt-leik, testosteron i fritt utløp, men arti var det. Bueskyting fikk vi også prøve, samt at vi fikk en leksjon i hva planene fremover var, og litt om historien. Lærerikt og spennende av en god gammaldags viking.

Bilde; Georg forteller om livet som viking.

Denne turen var den flotteste jeg har hatt på bachelorstudiet. Rolig og avslappet, med tid til og ta innover seg læringsmålene og studenttemaene. Jeg føler alle punktene på læringsmålene ble vel gjennomført, av veilederne og de som hadde temaundervisning.

Klatrekurs

Den 23, til 26 August var B3 - klassen samlet igjen etter sommerferien for å dra til området nært Gol og Ål, for å ha klatrekurs, som en del av faget, hold deg fast, klatring. Turen var sammensatt av flere læringsmål vi skulle være inneforstått med, og dette var;

- Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria
- Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i veiledningsammenheng.
- Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe
- Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk
- Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell


Vi ble delt inn i grupper på 3 - 5 personer pr lærer, slik at alle fikk god individuell oppfølging, på de forskjellige momentene vi skulle igjennom. Dette var en ordning som fungerte meget greit, sjeldent har vi hatt så god oppfølging på de kursene vi har hatt. Gruppen min brukte første dagen på og tilegne seg kunnskapene om trygg ferdsel på lavlandsklippe, trygge gruppeaktiviteter på lave klipper med taubruk, og formidling av gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rapell. Personlig har jeg klatret en del før, men lider av langt fremskredet taudysleksi, så jeg hadde virkelig bruk for repetering av dette. Det er det som er så fascinerende kring klatring; Om man har klatret mye, eller lite, kan man aldri få nok repetering på selv de enkle ting. Derfor var dette en dag som ble lærerik for alle involverte. Mest spennende var nok at vi fikk prøve oss på naturlige sikringer, noe jeg ikke har fått prøvd før. Dette var veldig lærerikt, selv om det nok skal gå en stund før jeg føler meg trygg på bruken av dette. Alt i alt var den første dagen meget lærerik, med repitisjon av gamle momenter, samt trygg innføring av nye. I forhold til målene vil jeg si at jeg nådde alle som ble satt på forhånd, spesielt det med og formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe. Dette er veldig viktig om man skal drive med dette, og bør ligge til grunn for enhver klatrer. Dette tror jeg er på grunn av at vi hadde kompetente veiledere i små grupper, slik at alle fikk gode, presise tilbakemeldinger,

Bildet: Klatring på topptau i et av våre daglige regnskyll.

Dag 2 skulle gruppen min buldre, som vil si og klatre uten sikring på mindre steiner. Dette er en fin form for trening, herunder fysisk, men viktigst av alt trening av forflyttelse av bein og armer, som er lett overførbar til klatring med sikring på lavlandsklipper. Så dette er en fin metode for og lære seg basise klatreteknikker uten å bekymre seg for sikkerheten sin.
, 

Bildet: Oppdal's svar på Spiderman

Vi skulle også lære oss om de grove trekkene i buldrehistorien, noe Rune (innleid veileder for anledningen) sto for. Vi lærte oss vel dette som seg hør og bør når man er flinke studenter, men det er slettes ikke det som står sterkest igjen fra turen. Det er vanskelig og ta innover seg teoretiske stunder når man sitter blant hundrevis av buldresteiner og har lyst til og klatre mest mulig. Dette var faktisk en av de beste dagene jeg hadde på Gol.
Som mål at buldring fungerer som et fenomen, og hvordan det kan brukes i veiledersammenheng føler jeg at vi nådde disse målene. Rune var en flink pedagog som utøvde både deduktiv og induktiv tilnærming til faget, noe som fungerte veldig greit.

Påfølgende dag hadde vi litt tau-leik, noe som var godt for såre klatremuskler, repetering av taljesystemer, tau og knuter sto også i fokus.Været gjorde sitt til at en del av veggen ble vanskelig og klatre, men tror vi fikk gått gjennom det meste allikevel.

Bilde; Det ble også litt tid til avslappning.

Sum sumarium må jeg si at denne ekskursjonen var veldig lærerik og artig. De små gruppene gjorde som sagt at vi fikk god individuell oppfølging, noe som er viktig når man skal lære om sikkerhet i veggen.

Sondre

Velkommen til bloggen

Heia bloggen!

Nå har du altså klart å rote deg inn på min friluftslivblogg, som vi bruker i et ledd under studiet ved Høgskulen i Sogndal. Dette blir altså en fagblogg, hvor vi skal legge ut innlegg fra våre ekskursjoner. Dette vil bli en faglig reflektert blogg, ikke en blogg om meg og mitt, og vil derfor være mest interessant for mine medstudenter. Denne bloggen står omtalt i vår studieplan, og må være godkjent for at jeg skal få lov til å gå opp til eksamen. Etterhvert som turene blir gjennomført, så vil innleggene fyke inn på bloggen her, så følg med. For dere som måtte være interessert og lese om andre ting enn bare friluftsliv, kan fyke inn på http://bula.no/index.php?mapping=23 .

Sondre