Veiledertur

Den 12.10.10 hadde jeg og Roger veiledertur. Det vil si at vi legger opp et opplegg med egne mål, for studenter på B1 og B2. Dette er en tur som gjør at vi får testet våre egenskaper som veiledere, og testet våre egenskaper i planleggingsfasen, og selve utførelsen av opplegget. Retningslinjene fra Høgskulen var at vi skulle ha noen gitte rammer for turen, dette var:

• Turen skulle være fra den 12.10.10 - 14.10.10
• 3 Hele dager med 2 overnattinger
• Fottur i nærområdet
• Ligge ute.

Foto: Sondre & Rogern, staute veilederkarar!

Med de gitte rammene fra skolen, arbeidet vi ut noen læringsmål vi tenkte studentene kunne ha utbytte av på turen. Disse målene mener vi at bør ligge i grunn for alles basise friluftslivkunnskaper, og er noe alle bør ha en viss oversikt over. Det skal sies at gruppen vi hadde med oss hadde store sprik i tidligere erfaring med friluftsliv, så for noen ville det bli repitisjon mtp målene, mens noen ville lære helt nye ting.
Målene vi satte var:

• Orientering på fjellet, skog og høyfjell.
• Trygg ferdsel (Fokus på veivalg, lese kartet for farlig terreng osv)
• Laging av mat på bål eller primus
• Etablering av leir, herunder gapahuk.
• Sporløs ferdsel. 

Vi hadde to møter med studentene i forkant av turen. Det første møtet var av en litt generell karakter, hvor vi presenterte oss for hverandre, diskuterte litt om hvilke tanker studentene hadde før turen, hvilke basiskompetanse de satt med og hva de selv ønsket og lære. Det andre møtet forklarte vi hvilke mål vi hadde for turen, og læringsmålene vi hadde satt for dem, samt delte ut pakkeliste.

Den 12 oktober møttes vi utenfor friluftslivboden hvor vi delte ut fellesutstyr, før vi stakk og handlet inn mat til middag. Vi skulle gå fra Dalåker til Barsnesfjorden, hvor vi skulle møte en gruppe som skulle gå motsatt vei for leirplass første natt.

På Dalåker parkerte vi bilene og hadde en halvtime instruksjon, hvor vi lærte bort basiskunnskaper med kart og kompass. Etterpå fant vi en del punkt på kartet som studentene skulle finne, og lese opp kartreferansene på, samt finne marsjretning. Da vi hadde gjort dette, følte vi oss som veiledere trygge på at de satt inne med den basiskunnskapen som kreves for å kunne orientere seg i fjellet. Dette var ikke bare på bakrunn over hva vi lærte bort, men i større grad hva de kunne fra før. Deretter ba vi de finne kordinatene til leirplass, og ba de om og orientere oss trygt dit.

 












Vår veilederstil etter instruksjonen var en konsulterende stil, siden det ikke var knyttet stor risiko til feil utførelse av aktiviteten, og denne formen gir rom for større læring om man feiler litt, da man selv må finne ut hva som var blitt gjort feil. Dette tror jeg førte til at studentene tok større ansvar selv under orienteringen frem til leirplass.

Vel fremme på leirplass fortsatte vi med en konsulterende lederstil. Vi ba de finne en egnet leirplass i tilknytting området vi hadde valgt på forhånd, og de fikk selv sette opp gapahuken vha presenning. Denne lederstilen fungerer veldig bra, for de vil selv erfare om de har gjort noe feil. Det være at presenningen ikke er stram nok slik at den kan blåse bort osv. De konsulterte også med oss underveis, slik at vi kunne gi tilbakemelding underveis.

Her hadde vi også en evaluering utpå kvelden hvordan de syntes turen hadde gått, og hvilke tanker de hadde vedrørende vårt opplegg. Her møtte vi også Joakim, Mads og Reidar med sine studenter som hadde gått motsatt vei, og slo opp leirplassen ved oss. Dette førte til en sosial og hyggelig kveld med god mat, da det var en såpass stor gjeng som var samlet.

Dagen etter hadde vi fokus på sporløs ferdsel - hvor alt av søppel ble plukket opp osv.
Vi fortsatte dagen etter til leirplass nummer 2, og nå skulle vi en liten tur på høyfjellet hvor det er vanskeligere og orientere seg da det ikke er så mange holdepunkter og følge. Nå hadde vi en mer tolkende lederstil, der studentene selv planlegger før og under aktiviteten, mens vi styrer evalueringsprosessen. Dette er uten tvil den beste måten og fremme fritenkende og selvdrivende studenter. Vi valgte denne metoden for vi visste at studentene var på et såpass høyt kompetansenivå, og det ikke var noen risiko forbundet med det. Skulle det gå ille var verste konsekvens at vi ikke fant leirplass, noe som ikke hadde vært noe farlig for studentene, men kanskje ført til at de hadde lært enda mer når de hadde evaluert situasjonen. Men, flinke som de var havnet vi rett på leirplassen.

Denne kvelden var akkurat som kvelden før, de etablerte leir- og bålplass. Morgenen etter pakket vi ned med fokus på sporløs ferdsel og gikk ned til Barsnesfjorden

Vel nede ved bilene evaluerte vi, der de fikk evaluere oss som veiledere, hva vi kunne gjort annerledes, hva vi gjorde bra osv. Denne evalueringen var veldig viktig for oss, og noe vi vil ta med oss videre i yrket som veiledere.